Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer responsiv og personlig service. Ved å bruke dette nettstedet godtar du bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår informasjonskapsel om cookies for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du sletter eller blokkerer dem. Full funksjonalitet på nettstedet vårt støttes ikke i nettleserversjonen, eller du kan ha kompatibilitetsmodus valgt. Vennligst skru av kompatibilitetsmodus, oppgrader nettleseren til minst Internet Explorer 9, eller prøv å bruke en annen nettleser som Google Chrome eller Mozilla Firefox. IFRS 2 Vestringsforhold og kanselleringer Bakgrunn Dette prosjektet begynte som et prosjekt av International Financial Reporting Interpretations Committee (IFRIC). IFRIC kunne imidlertid ikke nå enighet og problemene ble henvist til IASB. Utstedelsen gjelder IFRS 2 Aksjebasert Betaling: IFRS 2 beskriver inntjeningsbetingelser som inkludert driftsvilkår og ytelsesforhold, men er tydelig om andre funksjoner i en aksjebasert betalingstransaksjon anses som inntjeningsforhold IFRS 2 spesifiserer regnskapsmessig behandling når en enhet avbryter tilskudd av egenkapitalinstrumenter, men angir ikke hvordan man skal regne for kanselleringer av en annen part enn enheten. Nåværende status for prosjektet Dette prosjektet er gjennomført. IASB utstedte Vestingbetingelser og kanselleringer (Endringer i IFRS 2) 17. januar 2008. Prosjektmilestene 2. februar 2006 Eksponeringsutkast Vestingbetingelser og kanselleringer publisert Kommentar frist 2. juni 2006 17. januar 2008 Vestingsbetingelser og avbestillinger (Endringer i IFRS 2) utstedt Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2009 eller senere Materialet på denne nettsiden er 2017 Deloitte Global Services Limited, eller et medlemsfirma i Deloitte Touche Tohmatsu Limited, eller en av deres tilknyttede enheter. Se Legal for ytterligere opphavsrett og annen juridisk informasjon. Deloitte refererer til en eller flere av Deloitte Touche Tohmatsu Limited, et britisk privat selskap begrenset av garanti (DTTL), sitt nettverk av medlemsfirmaer og deres tilknyttede enheter. DTTL og hvert av dets medlemsbedrifter er juridisk adskilte og uavhengige enheter. DTTL (også kalt Deloitte Global) gir ikke tjenester til kunder. Vennligst se deloitteabout for en mer detaljert beskrivelse av DTTL og dets medlemsfirmaer. Korrigeringsliste for orddeling Disse ordene fungerer som unntak. Når de er skrevet inn, er de bare hyphenated på de angitte bindingspunktene. Hvert ord skal være på en egen linje. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å gi deg en mer responsiv og personlig service. Ved å bruke dette nettstedet godtar du bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår informasjonskapsel om cookies for mer informasjon om informasjonskapslene vi bruker og hvordan du sletter eller blokkerer dem. Full funksjonalitet på nettstedet vårt støttes ikke i nettleserversjonen, eller du kan ha kompatibilitetsmodus valgt. Vennligst skru av kompatibilitetsmodus, oppgrader nettleseren til minst Internet Explorer 9, eller prøv å bruke en annen nettleser som Google Chrome eller Mozilla Firefox. IFRS 2 Aksjebasert betaling Hurtig artikkel Lenker IFRS 2 Aksjebasert betaling krever at et foretak anerkjenner aksjebaserte betalingstransaksjoner (for eksempel bevilgte aksjer, aksjeopsjoner eller aksjeeieringsrettigheter) i regnskapet, herunder transaksjoner med ansatte eller andre Partene skal avregnes i kontanter, andre eiendeler eller egenkapitalinstrumenter i enheten. Spesifikke krav er inkludert for egenkapitalavregnede og kontantavregnede aksjebaserte betalingstransaksjoner, samt de hvor enheten eller leverandøren har valg av kontanter eller egenkapitalinstrumenter. IFRS 2 ble opprinnelig utstedt i februar 2004 og første gang anvendt på årsperioder som begynner 1. januar 2005. IFRS 2 G41 Diskusjonspapir Regnskap for aksjebaserte betalinger publisert Kommentarfrist 31. oktober 2000 Prosjekt lagt til IASBs agenda Historie av prosjektet IASB inviterer kommentarer til G41 Diskusjon Paper Regnskap for aksjebaserte betalinger Kommentarfrist 15. desember 2001 Eksponeringsutkast ED 2 Aksjebasert betaling publisert Kommentarfrist 7. mars 2003 IFRS 2 Aksjebasert Betaling utstedt Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2005 eller senere Eksponeringsutkast Vestingbetingelser og kanselleringer publisert Kommentar frist 2. juni 2006 Endret ved Vesting Betingelser og Avbestillinger (Endringer i IFRS 2) Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2009 eller senere. Endret ved Forbedringer til IFRS (IFRS 2 og revidert IFRS 3) Effektiv for årsperioder som begynner 1. juli 2009 eller senere. Endret ved konsernets kontantstrøm nsactions Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Endret ved årlige forbedringer til IFRS 20102012 Syklus (definisjon av opptjeningsforhold) Effektiv for årsperioder som begynner 1. juli 2014 eller senere. Endret ved klassifisering og måling av aksjebaserte betalingstransaksjoner (endringer til IFRS 2) Effektiv for årsperioder som begynner 1. januar 2018 eller senere. Relaterte tolkninger Endringer under vurdering Sammendrag av IFRS 2 I juni 2007 publiserte Deloitte IFRS Global Office en oppdatert versjon av vår IAS Plus Guide til IFRS 2 Aksjebasert Betaling 2007 (PDF 748k, 128 sider). Guiden forklarer ikke bare de detaljerte bestemmelsene i IFRS 2, men omhandler også bruken i mange praktiske situasjoner. På grunn av kompleksiteten og variasjonen av aksjebaserte betalingstildelinger i praksis, er det ikke alltid mulig å være endelig på hva som er riktig svar. Men i denne veiledningen deler Deloitte med deg vår tilnærming til å finne løsninger som vi mener er i samsvar med standardens mål. Spesialutgave av IAS Plus-nyhetsbrevet Du finner en firesiders oversikt over IFRS 2 i en spesialutgave av vårt IAS Plus-nyhetsbrev (PDF 49k). Definisjon av aksjebasert betaling En aksjebasert betaling er en transaksjon der enheten mottar varer eller tjenester enten som vederlag for egenkapitalinstrumentene eller ved å pådra seg forpliktelser for beløp basert på prisen på enhetene aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter i enheten . Regnskapskravene til den aksjebaserte betalingen avhenger av hvordan transaksjonen skal avregnes, det vil si ved utstedelse av (a) egenkapital, (b) kontant eller (c) egenkapital eller kontanter. Konseptet med aksjebasert innbetaling er bredere enn aksjeopsjoner. IFRS 2 omfatter utstedelse av aksjer, eller rettigheter til aksjer, til gjengjeld for tjenester og varer. Eksempler på poster som inngår i IFRS 2 er aksjeoppskriftsrettigheter, aksjekjøpsplaner for ansatte, ansattes aksjeeiendomsplaner, opsjonsplaner og planer hvor utstedelse av aksjer (eller rettigheter til aksjer) kan avhenge av markeds - eller ikke-markedsrelaterte forhold. IFRS 2 gjelder for alle enheter. Det er ingen fritak for private eller mindre enheter. Videre er datterselskaper som bruker foreldrene eller andre datterselskaper egenkapital som vederlag for varer eller tjenester, innenfor rammen av standarden. Det er to unntak fra det generelle rammeprinsippet: For det første bør utstedelse av aksjer i en virksomhetssammenslutning regnskapsføres i henhold til IFRS 3 Business Combinations. Imidlertid bør det tas hensyn til å skille aksjebaserte innbetalinger knyttet til oppkjøpet fra de som er knyttet til videreført arbeidstjenester. For det andre gjelder ikke IFRS 2 aksjebaserte innbetalinger innenfor rammen av avsnitt 8-10 i IAS 32 Finansielle instrumenter: Presentasjon. eller avsnitt 5-7 i IAS 39 Finansielle instrumenter: Anerkjennelse og måling. Derfor bør IAS 32 og IAS 39 søkes for råvarebaserte derivatkontrakter som kan avregnes i aksjer eller rettigheter til aksjer. IFRS 2 gjelder ikke for aksjebaserte betalingstransaksjoner annet enn for kjøp av varer og tjenester. Aksjeutbytte, kjøp av egne aksjer og utstedelse av ytterligere aksjer er derfor utenfor sitt omfang. Anerkjennelse og måling Utstedelse av aksjer eller rett til aksjer krever en økning i en komponent av egenkapitalen. IFRS 2 krever at avregningsdebitering skal kostnadsføres når betaling for varer eller tjenester ikke representerer en eiendel. Utgiften skal gjenkjennes når varene eller tjenestene blir konsumert. For eksempel vil utstedelse av aksjer eller rettigheter til aksjer til kjøp av lager bli presentert som en økning i beholdningen og vil kun bli kostnadsført når varebeholdningen er solgt eller svekket. Utstedelse av fullverdige aksjer, eller rettigheter til aksjer, antas å forholde seg til tidligere tjeneste, og krever at hele beløpet av tildelingstidspunktets virkelig verdi kostnadsføres umiddelbart. Utstedelse av aksjer til ansatte med en treårig opptjeningsperiode anses å være knyttet til tjenester over opptjeningsperioden. Derfor bør virkelig verdi av den aksjebaserte betalingen, bestemt ved tildelingstidspunktet, kostnadsføres over opptjeningsperioden. Som et generelt prinsipp vil den samlede utgiften knyttet til aksjebaserte aksjebaserte innbetalinger være lik flere av de samlede instrumentene som utgjør og tildelingsverdien av disse instrumentene. Kort sagt, det er truende å gjenspeile hva som skjer i løpet av opptjeningsperioden. Hvis imidlertid den aksjebaserte aksjebaserte betalingen har en markedsrelatert ytelsestilstand, vil utgiften fortsatt bli innregnet dersom alle øvrige opptjeningsforhold er oppfylt. Følgende eksempel gir en illustrasjon av en typisk aksjebasert aksjebasert betaling. Illustrasjon Anerkjennelse av ansatt opsjonsbonus Selskapet tildeler totalt 100 aksjeopsjoner til 10 medlemmer av konsernledelsen (10 opsjoner hver) 1. januar 20X5. Disse opsjonene gjelder ved utgangen av en treårsperiode. Selskapet har fastslått at hvert opsjon har en virkelig verdi på tildelingstidspunktet som tilsvarer 15. Selskapet forventer at alle 100 opsjonene vil vesle og registrerer derfor følgende innmelding 30. juni 20X5 - slutten av første halvårsrapportering periode. Dr. Aksjeopsjonskostnad (90 15) 6 perioder 225 per periode. 225 4 250250250 150 Avhengig av typen aksjebasert betaling kan virkelig verdi bestemmes av verdien av aksjene eller rettighetene til aksjer oppgitt, eller av verdien av de mottatte varene eller tjenestene: Generell virkelig verdi måleprinsipp. I prinsippet skal transaksjoner der varer eller tjenester mottas som vederlag for egenkapitalinstrumenter til enheten, måles til virkelig verdi av de mottatte varene eller tjenestene. Bare hvis virkelig verdi av varene eller tjenestene ikke kan måles pålidelig, vil virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene bli brukt. Måling av ansattes opsjoner. For transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, må foretaket måle virkelig verdi av de tildelte aksjeinstrumentene, fordi det vanligvis ikke er mulig å estimere virkelig verdi av mottatte arbeidstjenester. Når skal du måle virkelig verdi - opsjoner. For transaksjoner målt til virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene (som transaksjoner med ansatte), bør virkelig verdi estimeres til tildelingstidspunktet. Når skal du måle virkelig verdi - varer og tjenester. For transaksjoner målt til virkelig verdi av de mottatte varene eller tjenestene, bør virkelig verdi estimeres ved mottak av disse varene eller tjenestene. Måleveiledning. For varer eller tjenester målt i forhold til virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene, fastslår IFRS 2 at det generelt ikke tas hensyn til inntjeningsforhold ved estimering av virkelig verdi på aksjene eller opsjonene på relevant måldato (som spesifisert ovenfor). I stedet er det tatt hensyn til inntjeningsforhold ved å justere antall egenkapitalinstrumenter som inngår i måling av transaksjonsbeløpet slik at beløpet som er anerkjent for varer eller tjenester mottatt som vederlag for egenkapitalinstrumentene, er basert på antall egenkapital instrumenter som til slutt vest. Mer måleveiledning. IFRS 2 krever at virkelig verdi av egenkapitalinstrumenter som er gitt til å være basert på markedspriser, hvis tilgjengelig, og for å ta hensyn til vilkårene for disse egenkapitalinstrumentene. I fravær av markedspriser estimeres virkelig verdi ved bruk av en verdsettelsesteknikk for å estimere hva prisen på disse egenkapitalinstrumentene ville ha vært på måldatoen i en armlengdetransaksjon mellom kunnskapsrike, villige parter. Standarden angir ikke hvilken modell som skal brukes. Hvis virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. IFRS 2 krever at aksjebasert betalingstransaksjon måles til virkelig verdi for både børsnoterte og unoterte enheter. IFRS 2 tillater bruk av egenkapital (det vil si virkelig verdi av aksjene minus utøvelseskurs) i de sjeldne tilfeller der virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene ikke kan måles pålidelig. Dette blir imidlertid ikke bare målt på bevilgningsdatoen. Et foretak må revurdere egenverdi ved hver rapporteringsdato til endelig oppgjør. Ytelsesforhold. IFRS 2 skiller mellom håndtering av markedsbaserte ytelsesforhold fra ikke-markedsmessige ytelsesforhold. Markedsforhold er de som er knyttet til markedsprisen på en enhetes egenkapital, for eksempel å oppnå en spesifisert aksjekurs eller et spesifisert mål basert på en sammenligning av enhetens aksjekurs med en indeks av aksjekurser for andre enheter. Markedsbaserte ytelsesforhold er inkludert i tildelingstidspunktets virkelig verdi-måling (tilsvarende er ikke-vestlige forhold tatt i betraktning i målingen). Virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene er imidlertid ikke justert for å ta hensyn til ikke-markedsbaserte ytelsesfunksjoner - disse er i stedet tatt i betraktning ved å justere antall egenkapitalinstrumenter som inngår i måling av aksjebasert betalingstransaksjon, og er justert hver periode til det tidspunkt som egenkapitalinstrumentene utgjør. Merk: Årlige forbedringer i IFRS 20102012 Cycle endrer definisjonene av innkjøpsvilkår og markedsforhold og legger til definisjoner for ytelsesforhold og driftsforhold (som tidligere var en del av definisjonen av innkjøpsbetingelser). Endringene gjelder for årsperioder som begynner 1. juli 2014 eller senere. Endringer, kanselleringer og bosetninger Fastsettelsen av om en endring i vilkår og betingelser påvirker beløpet som er anerkjent avhenger av om virkelig verdi av de nye instrumentene er større enn virkelig verdi av de opprinnelige instrumentene (begge bestemmes på modifikasjonsdatoen). Endring av vilkårene for hvilke egenkapitalinstrumenter er innvilget kan ha betydning for utgiften som skal registreres. IFRS 2 klargjør at veiledningen om endringer også gjelder instrumenter som er modifisert etter opptjeningsdatoen. Dersom virkelig verdi av de nye instrumentene er mer enn virkelig verdi av de gamle instrumentene (f. eks. Ved reduksjon av utøvelseskursen eller utstedelse av tilleggsinstrumenter), innregnes innskuddsbeløpet over gjenværende opptjeningsperiode på samme måte som den opprinnelige beløp. Hvis endringen skjer etter inntjeningsperioden, innregnes det inkrementelle beløpet umiddelbart. Dersom virkelig verdi av de nye instrumentene er lavere enn virkelig verdi av de gamle instrumentene, bør den opprinnelige virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene kostnadsføres som om endringen aldri skjedde. Avbestillingen eller oppgjøret av egenkapitalinstrumenter regnskapsføres som en akselerasjon av opptjeningsperioden, og derfor skal eventuelle beløp som ikke er innregnet ellers bli regnskapsført umiddelbart innregnes. Eventuelle innbetalinger ved avbestilling eller oppgjør (opp til virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene) skal regnskapsføres som tilbakekjøp av egenkapitalandel. Eventuell betaling utover virkelig verdi av de tildelte aksjeinstrumentene regnskapsføres som en kostnad. Nye aksjeinstrumenter innvilget kan identifiseres som erstatning for kansellerte egenkapitalinstrumenter. I slike tilfeller regnes erstatningsinstrumentene som en endring. Virkelig verdi av de erstattede egenkapitalinstrumentene bestemmes ved tildelingstidspunktet, mens virkelig verdi av de kansellerte instrumentene bestemmes ved avbestillingsdatoen, med fradrag av eventuelle kontantbetalinger ved kansellering som regnskapsføres som et fradrag fra egenkapitalen. Opplysning Obligatoriske opplysninger inkluderer: arten og omfanget av aksjebaserte betalingsordninger som eksisterte i løpet av perioden hvor virkelig verdi av varene eller tjenestene mottatt eller virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene i løpet av perioden ble bestemt effekten av andel - baserte betalingstransaksjoner på enhetens resultat og tap for perioden og på finansiell stilling. Effektiv dato IFRS 2 gjelder for årsperioder som begynner 1. januar 2005 eller senere. Tidligere anvendelse oppfordres. Overgang Alle aksjebaserte aksjebaserte utbetalinger etter 7 november 2002, som ennå ikke er inntatt på IFRS 2, skal regnskapsføres etter IFRS 2. Enheter er tillatt og oppfordret, men ikke påkrevd, å søke Denne IFRS til andre tilskudd av egenkapitalinstrumenter dersom (og bare hvis) foretaket tidligere har offentliggjort virkelig verdi av disse egenkapitalinstrumenter fastsatt i samsvar med IFRS 2. Sammenligningsinformasjonen presentert i samsvar med IAS 1 skal omregnes for alle tilskudd av egenkapitalinstrumenter som kravene i IFRS 2 gjelder for. Justeringen for å reflektere denne endringen presenteres i åpningsbalansen av beholdt inntjening for den tidligste perioden presentert. IFRS 2 endrer punkt 13 i IFRS 1 Første gangs vedtakelse av internasjonale finansielle rapporteringsstandarder for å legge til et fritak for aksjebaserte betalingstransaksjoner. I likhet med enheter som allerede benytter IFRS, må førstegangsannonsere bruke IFRS 2 for aksjebaserte betalingstransaksjoner 7. november 2002 eller senere. I tillegg er det ikke nødvendig å anvende IFRS 2 på aksjebaserte innbetalinger etter 7. november 2002, som var opptatt før den senere av (a) datoen for overgang til IFRS og (b) 1. januar 2005. En førstegangsopptaker kan velge å anvende tidligere IFRS 2 tidligere hvis den har offentliggjort virkelig verdi av aksjebaserte utbetalinger fastsatt på måldatoen i samsvar med IFRS 2. Forskjeller med FASB-erklæring 123 Revidert 2004 I desember 2004 publiserte US FASB FASB Statement 123 (revidert 2004) Aksjebasert betaling. Statement 123 (R) krever at kompensasjonskostnaden knyttet til aksjebaserte betalingstransaksjoner regnskapsføres. Klikk for FASB Pressemelding (PDF 17k). Deloitte (USA) har utgitt et spesielt utgave av sitt Heads Up nyhetsbrev som oppsummerer de viktigste konseptene i FASB Statement No. 123 (R). Klikk for å laste ned Heads Up Newsletter (PDF 292k). Mens erklæring 123 (R) i stor grad er i overensstemmelse med IFRS 2, forblir noen forskjeller, som beskrevet i et QampA-dokument FASB utstedt sammen med den nye erklæringen: Q22. Er erklæringen konsistent med internasjonale finansielle rapporteringsstandarder. Erklæringen er i stor grad konvergent med International Financial Reporting Standard (IFRS) 2, aksjebasert betaling. Erklæring og IFRS 2 har potensial til å variere på bare noen få områder. De mer betydningsfulle områdene er kort beskrevet nedenfor. IFRS 2 krever bruk av den endrede tildelingsmetoden for aksjebaserte betalingsavtaler med ikke-ansatte. I motsetning til at emisjonen 96-18 krever at tilskudd av aksjeopsjoner og andre egenkapitalinstrumenter til ikke-ansatte måles tidligere (1) den dato da en forpliktelse for motpartens ytelse til å oppnå egenkapitalinstrumentene er nådd eller (2) datoen hvor motpartens ytelse er fullført. IFRS 2 inneholder strengere kriterier for å avgjøre om en ansatt aksjekjøpsplan er kompenserende eller ikke. Som følge av dette, vil enkelte aksjekjøpsplaner for ansatte som IFRS 2 krever anerkjennelse av kompensasjonskostnad, ikke anses å gi anledning til kompensasjonskostnad under erklæringen. IFRS 2 gjelder de samme målingskravene til aksjeopsjoner for ansatte uavhengig av om utstederen er en offentlig eller en ikke-offentlig enhet. Erklæringen krever at en ikke-offentlig enhet står for opsjoner og lignende egenkapitalinstrumenter basert på virkelig verdi, med mindre det ikke er praktisk mulig å estimere forventet volatilitet i enhetens aksjekurs. I denne situasjonen er foretaket pålagt å måle sine aksjeopsjoner og lignende instrumenter til en verdi ved bruk av den historiske volatiliteten til en passende industrisektorindeks. I skattemyndigheter som for eksempel USA, hvor tidsverdien av aksjeopsjoner generelt ikke er skattepliktig, krever IFRS 2 at ingen utsatt skattefordel skal innregnes for kompensasjonskostnaden relatert til tidsverdien komponent av virkelig verdi av en tildele. En utsatt skattefordel bare regnskapsføres dersom og når aksjeopsjoner har egenverdi som kan være fradragsberettiget i skattemessige hensyn. Derfor vil et foretak som gir en aksjeopsjon til en ansatt i bytte for tjenester ikke gjenkjenne skatteeffekter før denne prisen er i penger. I motsetning hevder erklæringen innregning av utsatt skattefordel basert på tildelingstidspunktets virkelig verdi av prisen. Effekter av etterfølgende nedgang i aksjekursen (eller manglende økning) reflekteres ikke i regnskapsføring av utsatt skattefordel før den relaterte kompensasjonskostnaden er regnskapsført for skattemessige formål. Effekter av etterfølgende økninger som genererer overskytende skattefordeler, innregnes når de påvirker betalbar skatt. Erklæringen krever en portefølje tilnærming til å fastslå overskydende skattefordeler ved egenkapitalpræmier i innbetalt kapital som er tilgjengelige for å kompensere avskrivninger på utsatt skattefordel, mens IFRS 2 krever en individuell instrumenttilnærming. Dermed vil enkelte avskrivninger på utsatt skattefordel som vil bli innregnet i innbetalt kapital under regnskapet, innregnes ved bestemmelse av nettoinntekt i IFRS 2. Forskjeller mellom regnskapet og IFRS 2 kan ytterligere reduseres i fremtiden når IASB og FASB vurderer å iverksette ytterligere arbeid for å ytterligere konvergere sine respektive regnskapsstandarder for aksjebasert betaling. Mars 2005: SEC Staff Accounting Bulletin 107 Den 29. mars 2005 utstod ansatte i US Securities and Exchange Commission, Staff Accounting Bulletin 107, som handler om verdsettelser og andre regnskapsmessige problemer for aksjebaserte betalingsordninger av offentlige selskaper under FASB Statement 123R Share-Based Innbetaling. For offentlige foretak er verdivurderinger under utsagn 123R likt de i IFRS 2 Aksjebasert Betaling. SAB 107 gir veiledning relatert til aksjebaserte betalingstransaksjoner med ikke-ansatte, overgangen fra ikke-offentlig til offentlig enhet status, verdsettelsesmetoder (inkludert forutsetninger som forventet volatilitet og forventet sikt), regnskapsføring av visse innløsbare finansielle instrumenter utstedt under aksjebasert betaling ordninger, klassifisering av kompensasjonskostnader, ikke-GAAP finansielle tiltak, første gangs adopsjon av erklæring 123R i en delårsperiode, kapitalisering av kompensasjonskostnad relatert til aksjebasert betalingsordning, regnskapsføring av inntektsskatteeffekten av aksjebaserte betalingsordninger ved vedtakelse av erklæring 123R, modifisering av ansattes aksjeopsjoner før vedtak av erklæring 123R, og opplysninger i ledelsesdiskusjon og analyse (MDampA) etter vedtak av erklæring 123R. En av tolkingene i SAB 107 er om det er forskjeller mellom erklæring 123R og IFRS 2 som vil resultere i en avstemningspost: Spørsmål: Er ansatte mener at det er forskjeller i måleavsetningene for aksjebaserte betalingsavtaler med ansatte under International Accounting Standards Board International Financial Reporting Standard 2, Aksjebasert Betaling (IFRS 2) og erklæring 123R som ville resultere i en avstemningspost under punkt 17 eller 18 i Tolkningsrespons Form 20-F: Personalet mener at anvendelsen av veiledningen gitt av IFRS 2 om måling av ansattes opsjoner vil generelt resultere i en virkelig verdi-måling som er i samsvar med virkelig verdi-målet som er angitt i erklæring 123R. Følgelig mener staben at anvendelsen av Statement 123Rs måleveiledning generelt ikke ville resultere i en avstemmingsobjekt som skulle rapporteres under post 17 eller 18 i skjema 20-F for en utenlandsk privat utsteder som har overholdt bestemmelsene i IFRS 2 for andel - baserte betalingstransaksjoner med ansatte. Personalet påminner imidlertid utenlandske private utstedere om at det er visse forskjeller mellom veiledningen i IFRS 2 og erklæring 123R som kan resultere i å forene elementer. Fotnoter utelatt Klikk for å laste ned: Mars 2005: Bear, Stearns Study on Impact of Expensing Stock Options i USA Dersom amerikanske offentlige selskaper hadde blitt pålagt å utnytte ansattes opsjonsopsjoner i 2004, slik det vil være nødvendig under FASB Statement 123R Share-Based Payment startet i tredje kvartal 2005: Den rapporterte 2004 etter skatt netto resultat fra videreført virksomhet i SampP 500-selskapene ville ha blitt redusert med 5 og 2004 NASDAQ 100 netto skatt etter skatt vil fortsette å bli redusert med 22. Disse er nøkkelfunn i en undersøkelse utført av Equity Research-gruppen på Bear, Stearns amp Co. Inc. Formålet med studien er å hjelpe investorer å måle hvilken innvirkning de ansatte på aksjeopsjoner vil ha på inntekter fra amerikanske offentlige selskaper i 2005. Bear, Stearns-analysen ble basert på 2004-opsjonene om aksjeopsjoner i de senest innleverte 10Ks av selskaper som var SampP 500 og NASDAQ 100-bestanddeler per 31. desember 2004. Utstillinger til studien presenterer resultatene etter selskap, etter sektor og ved industri. Besøkende til IAS Plus vil sannsynligvis finne studien av interesse fordi kravene til FAS 123R for offentlige selskaper er svært lik IFRS 2. Vi er takknemlige for Bear, Stearns for å gi oss tillatelse til å legge ut studiet på IAS Plus. Rapporten forblir opphavsrett Bear, Stears amp Co. Inc. har alle rettigheter forbeholdt. Klikk for å laste ned 2004-inntjeningseffekten av aksjeopsjoner på SampP 500 amp NASDAQ 100 inntekter (PDF 486k). November 2005: Standard amp Poors Studie om innvirkning på utstedelse av opsjoner I november 2005 publiserte Standard Amp Poors en rapport om effekten av kostnadsutgifter på SampP 500-selskapene. FAS 123 (R) krever utgift av aksjeopsjoner (obligatorisk for de fleste SEC registranter i 2006). IFRS 2 er nesten identisk med FAS 123 (R). SampP funnet: Alternativutgift vil redusere SampP 500-inntektene med 4,2. Informasjonsteknologi påvirkes mest, og reduserer inntjeningen med 18. PE-forholdene for alle sektorer vil økes, men vil forbli under historiske gjennomsnitt. Effekten av opsjonskostnadene på Standard amp Poors 500 vil bli merkbar, men i et miljø med rekordinntekter, høye marginer og historisk lave driftspris-til-inntjeningsforhold, er indeksen i sin beste posisjon i flere tiår for å absorbere tilleggskostnaden . SampP tar problem med de selskapene som prøver å legge vekt på inntjening før fratrukket aksjeopsjonskostnad og med de analytikerne som ignorerer opsjonsutgiftene. Rapporten understreker at: Standard amp Poors vil inkludere og rapportere opsjonsutgifter i alle inntjeningsverdiene, på tvers av alle forretningsområder. Dette inkluderer Drift, Som rapportert og Kjerne, og gjelder for sitt analytiske arbeid i SampP Innebygde indekser, Stockrapporter, samt dets fremtidige estimater. Den inneholder alle sine elektroniske produkter. Investeringssamfunnet fordeler når det har klare og konsistente opplysninger og analyser. En konsistent inntjeningsmetode som bygger på aksepterte regnskapsstandarder og prosedyrer er en viktig del av investeringen. Ved å støtte denne definisjonen bidrar Standard Amp Poors til et mer pålitelig investeringsmiljø. Den nåværende debatten om presentasjon av selskaper med inntjening som utelukker opsjonsutgifter, som generelt refereres til som ikke-GAAP-inntjening, taler til hjertet av eierstyring og selskapsledelse. I tillegg oppfordres mange egenkapitalanalytikere til å basere sine estimater på ikke-GAAP-inntjening. Selv om vi ikke forventer en gjentagelse av EBBS (Earnings Before Bad Stuff) proforma inntekter i 2001, er evnen til å sammenligne problemer og sektorer avhengig av et akseptert sett med regnskapsregler som alle har observert. For å foreta informerte investeringsbeslutninger krever investeringsmiljøet data som samsvarer med aksepterte regnskapsrutiner. Av enda større bekymring er virkningen som en slik alternativ presentasjon og beregninger kan ha på det reduserte nivået av tro og stoler på at investorer legges inn i selskapsrapporteringen. Bedriftsstyringshendelsene de siste to årene har ødelagt tilliten til mange investorer, tillit som vil ta år å tjene tilbake. I en tid med umiddelbar tilgang og omhyggelig skriptet investorutgivelser er tillit nå et stort problem. Januar 2008: Endring av IFRS 2 for å klargjøre inntjeningsforhold og kansellering IASB offentliggjorde 17. januar 2008 endelige endringer i IFRS 2 Aksjebasert Betaling for å klargjøre vilkårene for innkjøpsbetingelser og kanselleringer som følger: Vestringsforholdene er kun driftsbetingelser og ytelsesforhold . Andre egenskaper ved en aksjebasert betaling er ikke inntjeningsbetingelser. I henhold til IFRS 2 skal egenskaper i en aksjebasert betaling som ikke er opptjeningsforhold, inngå i tildelingstidspunktets virkelig verdi av den aksjebaserte betalingen. Virkelig verdi inkluderer også markedsrelaterte inntjeningsforhold. Alle kanselleringer, enten av enheten eller andre parter, bør få samme regnskapsbehandling. I henhold til IFRS 2 regnskapsføres en oppsigelse av egenkapitalinstrumenter som en akselerasjon av opptjeningsperioden. Derfor blir eventuelle beløp som ikke er innregnet som ellers ville bli belastet, gjenkjent umiddelbart. Eventuelle betalinger ved avbestilling (opp til virkelig verdi av egenkapitalinstrumentene) regnskapsføres som tilbakekjøp av en egenkapitalandel. Eventuell betaling utover virkelig verdi av de tildelte egenkapitalinstrumentene kostnadsføres. Styret hadde foreslått endringen i et eksponeringsutkast 2. februar 2006. Endringen gjelder for årsperioder som begynner 1. januar 2009 eller senere, med tidligere søknad tillatt. Deloitte har utgitt en spesialutgave av vår IAS Plus-nyhetsbrev som forklarer endringene i IFRS 2 for innkjøpsbetingelser og kanselleringer (PDF 126k). Juni 2009: IASB endrer IFRS 2 for kontantbaserte aksjebaserte betalingstransaksjoner, trekker IFRICs 8 og 11 ut 18. I juni 2009 utstedte IASB endringer i IFRS 2 Aksjebasert Betaling som avklare regnskapet for konsernets kontantavregnede aksje - baserte betalingstransaksjoner. Endringene forklarer hvordan et enkelt datterselskap i en gruppe skal tegne seg for enkelte aksjebaserte betalingsordninger i egne regnskap. I disse ordningene mottar datterselskapet varer eller tjenester fra ansatte eller leverandører, men dets forelder eller en annen enhet i konsernet må betale disse leverandørene. The amendments make clear that: An entity that receives goods or services in a share-based payment arrangement must account for those goods or services no matter which entity in the group settles the transaction, and no matter whether the transaction is settled in shares or cash. In IFRS 2 a group has the same meaning as in IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements . that is, it includes only a parent and its subsidiaries. The amendments to IFRS 2 also incorporate guidance previously included in IFRIC 8 Scope of IFRS 2 and IFRIC 11 IFRS 2Group and Treasury Share Transactions . As a result, the IASB has withdrawn IFRIC 8 and IFRIC 11. The amendments are effective for annual periods beginning on or after 1 January 2010 and must be applied retrospectively. Earlier application is permitted. Click for IASB press release (PDF 103k). June 2016: IASB clarifies the classification and measurement of share-based payment transactions On 20 June 2016, the International Accounting Standards Board (IASB) published final amendments to IFRS 2 that clarify the classification and measurement of share-based payment transactions: Accounting for cash-settled share-based payment transactions that include a performance condition Until now, IFRS 2 contained no guidance on how vesting conditions affect the fair value of liabilities for cash-settled share-based payments. IASB has now added guidance that introduces accounting requirements for cash-settled share-based payments that follows the same approach as used for equity-settled share-based payments. Classification of share-based payment transactions with net settlement features IASB has introduced an exception into IFRS 2 so that a share-based payment where the entity settles the share-based payment arrangement net is classified as equity-settled in its entirety provided the share-based payment would have been classified as equity-settled had it not included the net settlement feature. Accounting for modifications of share-based payment transactions from cash-settled to equity-settled Until now, IFRS 2 did not specifically address situations where a cash-settled share-based payment changes to an equity-settled share-based payment because of modifications of the terms and conditions. The IASB has intoduced the following clarifications: On such modifications, the original liability recognised in respect of the cash-settled share-based payment is derecognised and the equity-settled share-based payment is recognised at the modification date fair value to the extent services have been rendered up to the modification date. Any difference between the carrying amount of the liability as at the modification date and the amount recognised in equity at the same date would be recognised in profit and loss immediately. Material on this website is 2017 Deloitte Global Services Limited, or a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, or one of their related entities. See Legal for additional copyright and other legal information. Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee (DTTL), its network of member firms, and their related entities. DTTL and each of its member firms are legally separate and independent entities. DTTL (also referred to as Deloitte Global) does not provide services to clients. Please see deloitteabout for a more detailed description of DTTL and its member firms. Correction list for hyphenation These words serve as exceptions. Once entered, they are only hyphenated at the specified hyphenation points. Each word should be on a separate line. ESOs: Accounting For Employee Stock Options By David Harper Relevance above Reliability We will not revisit the heated debate over whether companies should expense employee stock options. Vi bør imidlertid etablere to ting. For det første har ekspertene i Financial Accounting Standards Board (FASB) ønsket å kreve opsjonsutgifter siden tidlig på 1990-tallet. Til tross for politisk press ble utgifter mer eller mindre uunngåelig da International Accounting Board (IASB) påkrevde det på grunn av bevisst press for konvergens mellom amerikanske og internasjonale regnskapsstandarder. (For beslektet lesing, se Overvåkning over alternativutgifter.) For det andre er det en lovlig debatt om de to primære kvaliteter av regnskapsinformasjon: relevans og pålitelighet. Regnskapet viser standarden som er relevant når de inkluderer alle materielle kostnader som selskapet pådrar seg - og ingen seriøst nekter at opsjoner er en kostnad. Rapporterte kostnader i regnskapet oppnår standarden på pålitelighet når de måles på en objektiv og nøyaktig måte. Disse to kvaliteter av relevans og pålitelighet kolliderer ofte i regnskapsrammen. Eiendom er for eksempel båret til historisk kost, fordi historisk kost er mer pålitelig (men mindre relevant) enn markedsverdi - det vil si at vi kan måle med pålitelighet hvor mye som ble brukt til å erverve eiendommen. Motstandere av utgifter prioriterer pålitelighet, og insisterer på at opsjonskostnader ikke kan måles med konsistent nøyaktighet. FASB ønsker å prioritere relevans, å tro at det er omtrent riktig å fange en kostnad er viktigere enn å være nettopp feil når man utelater det helt. Opplysning nødvendig men ikke anerkjennelse for nå I mars 2004 krever den nåværende regelen (FAS 123) opplysning, men ikke anerkjennelse. Dette betyr at opsjonskostnadsestimatene må opplyses som en fotnote, men de må ikke regnskapsføres som en kostnad i resultatregnskapet, der de vil redusere rapportert resultat (inntjening eller nettoinntekt). Dette betyr at de fleste selskaper faktisk rapporterer fire inntekter per aksje (EPS) - med mindre de frivillig velger å gjenkjenne opsjoner som hundrevis allerede har gjort: På resultatregnskapet: 1. Grunnleggende EPS 2. Utvannet EPS 1. Pro Forma Basic EPS 2. Pro Forma fortynnet EPS Fortynnet EPS fanger noen alternativer - de som er gamle og i penger En viktig utfordring i beregning av EPS er potensiell fortynning. Spesielt hva gjør vi med utestående, men ikke-utøvde opsjoner, gamle opsjoner gitt i tidligere år som enkelt kan konverteres til vanlige aksjer når som helst (Dette gjelder ikke bare aksjeopsjoner, men også konvertible gjeld og enkelte derivater.) Fortynnet EPS forsøker å fange denne potensielle fortynningen ved bruk av treasury-stock-metoden som er illustrert nedenfor. Vårt hypotetiske selskap har utestående 100.000 aksjer, men har også 10.000 utestående alternativer som er alle i pengene. Det vil si at de ble tildelt en kurs på 7, men aksjen har siden steget til 20: Grunnleggende EPS (netto inntektsandeler) er enkelt: 300.000 100.000 3 per aksje. Utvannet EPS bruker treasury-stock-metoden til å svare på følgende spørsmål: hypotetisk, hvor mange vanlige aksjer vil være utestående hvis alle alternativer i penger er utøvd i dag. I eksemplet som er diskutert ovenfor, vil øvelsen alene legge til 10.000 felles aksjer til utgangspunkt. Den simulerte øvelsen vil imidlertid gi selskapet ekstra penger: Opptjeningsutbytte på 7 per opsjon, pluss en skattefordel. Skattefordelen er ekte kontant fordi selskapet får redusert skattepliktig inntekt ved opsjonsgevinsten - i dette tilfellet 13 per opsjon utøvet. Hvorfor Fordi IRS skal samle inn skatt fra opsjonshaverne som betaler alminnelig inntektsskatt på samme gevinst. (Vær oppmerksom på at skattefordelen refererer til ikke-kvalifiserte aksjeopsjoner. Såkalte incentivaksjoner (ISOs) kan ikke være fradragsberettigede for selskapet, men færre enn 20 av de tildelte opsjonene er ISOs.) Leter se hvordan 100 000 vanlige aksjer blir 103.900 utvannede aksjer under treasury-stock-metoden, som husker, er basert på en simulert øvelse. Vi antar utøvelsen av 10 000 penger i pengene, dette legger til 10 000 vanlige aksjer til basen. Men selskapet får tilbake opptjeningsutbytte på 70 000 (7 utøvelseskurs per opsjon) og en kontant skattefordel på 52 000 (13 gevinst x 40 skattesats 5,20 per opsjon). Det er en kjapp 12,20 kontantrabatt, så å si, per opsjon for en total rabatt på 122.000. For å fullføre simuleringen antar vi at alle de ekstra pengene er vant til å kjøpe tilbake aksjer. Til nåværende pris på 20 per aksje kjøper selskapet 6,100 aksjer. I sammendraget oppretter konverteringen av 10 000 opsjoner kun 3.900 netto tilleggsaksjer (10 000 opsjoner konvertert minus 6.100 tilbakekjøpsaksjer). Her er den faktiske formelen, hvor (M) nåværende markedspris, (E) utøvelseskurs, (T) skattesats og (N) antall opsjoner utøvet: Pro Forma EPS Fanger opp de nye opsjonene som er gitt i løpet av året Vi har gjennomgått hvordan fortynnet EPS fanger effekten av utestående eller gamle opsjoner som er gitt i tidligere år. Men hva gjør vi med opsjoner gitt i inneværende regnskapsår som har null egenkapital (det vil si, forutsatt at utøvelseskursen er lik aksjekursen), men er kostbare likevel fordi de har tidsverdi. Svaret er at vi bruker en opsjonsprisemodell for å estimere en kostnad for å skape en ikke-kontantutgift som reduserer rapporterte nettoinntekter. Mens treasury-stock-metoden øker nevnte av EPS-kvoten ved å legge til aksjer, reduserer proforma-utgiftene telleren til EPS. (Du kan se hvordan utgifter ikke dobler, som noen har foreslått: Utvannet EPS inkorporerer gamle opsjonsbidrag mens proforma utgifter inneholder nye tilskudd.) Vi vurderer de to ledende modellene, Black-Scholes og binomial, i de neste to delene av dette serier, men deres effekt er vanligvis å gi et virkelig verdi estimat på kostnaden som er hvor som helst mellom 20 og 50 av aksjekursen. Selv om den foreslåtte regnskapsregelen som krever utgifter, er svært detaljert, er overskriften en virkelig verdi på tildelingsdagen. Dette innebærer at FASB ønsker å kreve at selskapene estimerer opsjonens virkelig verdi på tidspunktet for tilskudd og registrerer (regnskapsfører) denne regnskapet i resultatregnskapet. Tenk på illustrasjonen nedenfor med det samme hypotetiske selskapet vi så på: (1) Utvannet EPS er basert på å dele justert nettoinntekt på 290.000 i en utvannet aksjebase på 103.900 aksjer. Men under pro forma kan den utvannede aksjebasen være forskjellig. Se vårt tekniske notat nedenfor for ytterligere detaljer. For det første kan vi se at vi fortsatt har vanlige aksjer og fortynnede aksjer, hvor fortynnede aksjer simulerer utøvelsen av tidligere innvilgede opsjoner. For det andre har vi videre antatt at det er gitt 5000 opsjoner i inneværende år. La oss anta at vår modell estimerer at de er verdt 40 av 20 aksjekurs, eller 8 per opsjon. Den totale utgiften er derfor 40.000. For det tredje, siden opsjonene våre skjer i fire år, vil vi amortisere utgiften de neste fire årene. Dette er samsvar med prinsippene i praksis: ideen er at vår medarbeider skal levere tjenester over opptjeningsperioden, slik at utgiften kan spredes over den perioden. (Selv om vi ikke har illustrert det, kan selskapene redusere kostnadene i påvente av opsjonsfeil på grunn av ansattes oppsigelser. For eksempel kan et selskap forutsi at 20 av de tildelte opsjonene vil bli fortapt og redusere kostnadene tilsvarende.) Vår nåværende årlige Kostnaden for opsjonsbeløpet er 10.000, den første 25 av de 40.000 utgiftene. Vår justerte nettoinntekt er derfor 290.000. Vi deler dette i både vanlige aksjer og fortynnede aksjer for å produsere det andre settet med proforma EPS-tall. Disse må oppgis i en fotnote og vil sannsynligvis kreve innregning (i resultatregnskapet) for regnskapsår som begynner etter 15. desember 2004. En endelig teknisk notat for de modige Det er en tekniskitet som fortjener noe omtale: Vi brukte samme fortynnede aksjebase for begge utvannede EPS-beregninger (rapportert utvannet EPS og pro forma fortynnet EPS). Teknisk sett økes aksjekursen under proforma utvannet ESP (pkt. Iv på ovennevnte finansregnskap) med antall aksjer som kan kjøpes med den avskrivne kompensasjonskostnaden (det vil si i tillegg til utbytteutbytte og skattefordel). I løpet av det første året, da bare 10 000 av de 40 000 opsjonsutgiftene er blitt belastet, kan de andre 30 000 hypotetisk tilbakekjøpe ytterligere 1.500 aksjer (30 000 20). Dette - i første år - produserer totalt utvannet aksjer på 105.400 og fortynnet EPS på 2,75. Men i det fjerde året, alt annet var like, ville 2,79 ovenfor være riktig som vi allerede hadde fullført utgifter på 40.000. Husk at dette bare gjelder for proforma fortynnet EPS der vi koster kostnader i telleren Konklusjon Utgifter for utgifter er bare et forsøk på å estimere opsjonskostnadene. Foresatte har rett til å si at alternativene er en kostnad, og å telle noe er bedre enn å telle ingenting. Men de kan ikke kreve at kostnadsoverslagene er nøyaktige. Vurder vårt firma ovenfor. Hva om aksjeduven til 6 neste år, og ble der da. Alternativene ville være helt verdiløse, og våre kostnadsoverslag ville vise seg å være betydelig overvurdert mens vårt EPS var undervurdert. Omvendt, hvis aksjen gjorde det bedre enn forventet, ville våre EPS-numre vært overbelastet fordi vår utgift ville vise seg å være diskret.
No comments:
Post a Comment